Det var det. Det var jeg helt sikker på.
Jeg husker min den gang 3 år gamle niese som hadde satt sine små hender pent i siden og sagt høyt
"Jeg setter ikke mine ben her igjen"
Det dreide seg da riktig nok om en dansesal og ballett timer, men følelsen er garantert noe av den samme.
Vil man ikke så vil man ikke.
Jeg vet ikke hva som gikk galt sist, men jeg holder et tips på møkka damen og ( litt på valiumen)
Damen var sur, frekk, ufin og utålmodig. Valiumen var, hm, egentlig bare veldig ubehagelig følelse.
Uansett, nå kan jeg faktisk ikke skjønne at det var noe å lage slikt drama ut av, men hjelpe meg. Aleris på Frogner, det er stedet sitt! Så utrolig hjelpsomme og hyggelige.
Den mannlige radiologen var akkurat like fantastisk som de to damene i resepsjonen fortalte at han var! Skikkelig hyggelig, hjelpsom, og ikke minst tålmodig. Jepp, tusen millioner takk. Så stor forskjell kan altså bare et enkelt menneske gjøre. Tenk det, neste gang kommer det ikke til å være noe problem i det hele tatt. Det gikk som smurt! Hellamindussen, klaus, han bare dro forbi:-)
(Kanskje ikke helt sååå som smurt, men det gikk iallefall bra:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar